søndag 1. november 2009
Allhelgensdag hos Gud
Budskapet til den hellige Veronica Giuliani
Marcos, jeg er VERONICA GIULIANI, tjenere av Gud og jomfru Maria.
Min sjel brant alltid med den reneste og mest intense elskovsilden for Herren og Hans mor mens jeg ennå levde her på jord. Min kjærlighet var så intensiv at det gav meg nåden å motta stigmata av Herrens lidelse i mitt legeme. Gjennom Guds nåd, gjennom den overnaturlige union mellom min sjel og Hans hjerte, med Hans vilje og hans guddommelig velsignelse, ble jeg en annen Kristus, en annen korsfestet Kristus. Jeg har blitt et perfekt avtrykk av Sorgens frue med Hennes hjerte gjennomboret av pile av smerte. I min sjel var ilden av ren og overnaturlig kjærlighet som forbrant meg så sterk at jeg ikke kunne slutte å forbrenne meg selv i hvert øyeblikk i denne elskovsild, uten noen gang å opphøre med å gi meg til Herren eller forbrenne meg som voks i varmen av ilden på den guddommelige Fars alter. Når sjel er full, blir den besatt av en slik kjærlighet, lik den jeg hadde, så vet den heller ikke hvordan man lever uten å forbrenne seg selv med ønske om å elske Herren enda mer, og dette ønske som forbrener den, gjør at den finner ingen ro i noe annet enn sin elskede. Derfor finner sjelen som elsker Herren og Hans mor med hele sitt hjerte ingen ro, ingen lettelse, ingen glede, ingen lykke eller full tilfredsstillelse uten dem, i noen annen kjærlighet utenfor deres kjærlighet. Derfor har ikke sjelen som forbrent av ilden av guddommelig kjærlighet annet ro enn Hjertet til Jesus, men Hans sårer, Hans elskverdige vilje, men det uflekkede hjertet til Maria og Det mest kjerlige hjerte til St. Josef med hans smerter.
Sjelen som elsker slik, finner ingen fred annetsteds enn i armene, på fanget til sin kjære Herre, vår Herre Jesus Kristus. Sjelen søker Ham, sjelen søker Ham og for den er det ingen arbeid som er stort nok, smertefullt nok eller krevende nok til å få den til å stoppe i jakten på sin Kjære, i jakten på sin Herre, i ønske om å kjenne Han, finne Han, omfavne Ham, forene seg med Ham evig med bånd av ren ild, ild av ren kjærlighet. Og selv om sjelen må søke til verdens ende etter sin Herre, den søker Ham, hviler ikke, og når den finner Ham så gleder sjelen seg, sjelen gleder seg, sjelen hviler endelig i freden ved eie av det Gode den slik søker, Det øverste Gode som hjertet hennes lengter etter. Derfor nyter sjelen å møte sin Kjære, og ønsker ingen annen kjærlighet utenom denne. Men denne, og i alt hun gjør trykker hun inn et meget karakteristisk segl av denne kjærligheten, det uutslettelige segl av denne kjærligheten, som ikke slettes bort av tid, smerte, lidelse eller endog helvetes ånder, eller noen skapning. For slik sa Apostelen: "Kjærlighet er sterk som død. Ja, dens styrke er så stor at når den trykker seg inn i en sjel, kan intet stoppe den mer, ingenting få den til å stoppe, og i alt hun gjør trykker den inn evig verdi. Derfor ser sjelen som elsker Det øverste Gode, Herren med hele sitt hjerte, i alt hun gjør, ser, føler, smaker seglet, tegn av sann kjærlighet. Sann kjærlighet. Kjærligheten som helgenene, de salige vi ønsker over alle ting, søker over alle ting og som gir opp alt for å eie den. Guddommelig kjærlighet, Guds kjærlighet. Evig og overnaturlig kjærlighet. Meget umålelig. (Note: Den hellige Veronica snakket som om hun tenkte høyt eller talte til seg selv) meget ulik noe annet at ingen skatt, kjærlighet eller ting i denne verden kan måle seg med den eller overgå dens verdi. Kjærligheten som hvis sjelen eier har alt, mangler intet. Den har nådd suksess, nådd seierspalmen, erobret kronen av høyeste lykke som mennesket ønsker og søker, dessverre i denne verden med flyktige, illusoriske, løgnaktige og foreldede ting.
Salig er sjelen som åpner seg for denne kjærligheten, som tar imot denne kjærligheten inn i seg selv og gir den tronen av sitt hjerte og livet, fordi i denne sjel vil Guds kjærlighet gå fra seier til seier, fra triumf til triumf, fra arbeid til arbeid, fra frukt til helgenhet. Og i denne sjelen vil kjærligheten til Det øverste Gode være fornøyd, der vil den hvile, slå opp sin telt og leve med den evig!
Til dere alle sier jeg nå: Jeg velsigner dere og sier: Følg denne skolen av hellighet fra Guds mor. Jeg har fulgt veien til fullkommen kjærlighet som hun, Sankt Josef, Herren og vi, engler og helgener, har ledet deg på her i alle disse månedene, år! Følg hver dag i forakt for dere selv, i den sublime kjærligheten for Gud og i ønske om å bli mer og mer lik Guds vilje. Jeg lover å prege hjertene til dem som ber meg med våre Herres Jesu Kristi sår; det er en levende kjærlighet for Herrens lidelser, et sannt medlidenhet med Hans og Den Sorgfulle Frus lidelser, og en sant devosjon til de hellige sårene av vår Herre Jesus. Og jeg lover å lede disse sjelene til en fullkommen, ildfull og dyp forening i kjærlighet med vår korsfestede Herre.
Jeg velsigner dere alle nå her i denne kapellet, på dette hellige stedet som er oss, de helgener i himmelen, kjærere og verdifullt enn alt annet i verden, og akkurat nå gir jeg dere fred".