søndag 10. juni 2012

Andre søndag etter pinse.

Den himmelske Faren taler etter den hellige tridentinske offermessen ifølge Pius V i huskapellet i Herlighetens Hus i Mellatz gjennom sitt instrument og datter Anne.

I Navnet til Faderen, Sønnen og den Hellige Ånd Amen. I dag, under den hellige offermessen, flyttet store skarer av engler inn i dette huskapellet. De knelte foran tabernaklet, de knelte også rundt Maria-alteret, rundt symbolet på Treenigheten og rundt statuen av Kristus. Mange helgener var igjen til stede: St. Josef og over alt vår kjæreste salige Mor i hennes festlige drakt. Barnet Jesus bar en spesialfestlig drakt innvendt med gull. De ni englekorene sang under den hellige offermessen.

Den himmelske Faren sier: Jeg, Den himmelske Far, taler også i dag gjennom mitt villig, lydig og ydmyk instrument og datter Anne, som ligger helt i min vilje og kun snakker ord som kommer fra Meg.

Elskede lite datter, elskede små flokken og også Mine elskede tilhengere og dere troende, jeg kaller nå på er den siste kampen! Min lille en prøver hardt å bære disse lidelsene for Verdensmisjonen. Men hun ser også at hennes styrke svinner bort og at hun nesten ikke har muligheten til å tåle disse lidelsene dag og natt. Hun sier: "Det blir verre, kjæreste Frelser, og jeg kan det ikke lenger. Du ser min lidelse. Kan du den ikke ta fra meg slik at jeg kan fortsette å forkynne dine budskap i sin helhet og sannhet? Jeg er takknemlig overfor folkene som også vil ofre sitt lidelse for Din misjon. Det er Din misjon, som Du ønsker å gi ut i verden for frelsen av hele menneskeheten, fordi du, den allmektige og altenende treenighetsgud, ikke lenger blir æret.

Se på lidelsene til Mine små en, elskede sønner av prester, som fortsetter å feire måltidet sammen så halsstarrig, selv om dere vet at dette absolutte kan være sant i det hele tatt. Men dere utøver din egen makt og vil kunngjøre menneskene løgnen som sannhet, selv om så mange budskap fra meg, den himmelske far, peker på at dere fortsetter å lede troende vill. Bare en meget liten del vil bli igjen fordi de ikke har holdt seg utenfor disse modernistiske kirkene.

Som du vet, elskede troende, i disse modernistiske kirkene finnes det ingen omvandling mer av presterne. Men dere kan ikke tro på dette fordi dere ser disse prestene som forbilder og dessuten fortsetter den øverste hyrden å feire denne måltidssamfunnet. Dere kan ikke tro at Den hellige Far, den øverste hyrde, leder deg vill, selv om Den himmelske Far har gitt ham sannheten gjennom mange budskap. Han vender ikke tilbake, tvært imot, han fortsetter å spre disse kjetteriene. Han har vendt ryggen mot Meg, Den himmelske Far. Han har overgitt seg til frimureriet, ja selv til Antikristen.

Men jeg, som budbringer, ønsker å fortsette å be om hans angrepen, så han ikke synker ned i den evige avgrunnen, slik at han anger og har viljen til å ange med hele sitt hjerte. Dette innebærer selvfølgelig også å erklære Vatikan II ugyldig.

Den himmelske Fader sier: Jeg ber deg, elskede Pius-brødre, fortsett ikke å ha noen dialog med denne modernistiske overstehyrden, for dere blir smittet av ondskap. Dere kan ikke anklage modernismen og samtidig ønske kontakt med modernismen gjennom en dialog. Hva dere ønsker å gjøre står i selvmodsigelse. Dere kan bare følge sannheten og legge merke til Mine budskaper, som inneholder hele sannheten. Ser dere ikke lidelsen min lille tar på seg for din skyld og tåler Jesus Kristus, Min Søn, i henne, fordi av dine overtreder og urettferdigheter, fordi av dine kjetterier og spott for deg?

Det er til og med tillatt å bære flatbrød på en pinne gjennom gatene på Corpus Christi-festen for å vise folk: Det hellige blant de helligste er ikke verdt mer. Det er ingenting annet enn et flatbrød som kan misformes. Det omfatter ikke Frelseren med guddommelighet og menneskelighet, og man bærer Ikke Ham gjennom gatene i gledesfulle takknemlighet. Nei! Man ser på Ham med forakt. Hvem er trofast som prest til denne Frelseren i Trediveenigheten også i dag? Hvem er lojal mot Ham i denne vanskelige tiden da Han må lide det nye Presteskapet fordi helligheten av disse prestsønnene ikke gis. De er ikke på veien til hellighet; derimot, de er på den gale vei og spred heresier, slik at selv en biskop nekter offeret for Jesus Kristus på korset, og som man tråder på Hostia, Den salvede Sakramentet, med sko uten å tenke: "Hva har jeg gjort?" Og Overstehyrden griper ikke inn og setter stopp for disse onde og ondskapsfulle slanderier og kjetterier. Dette roper til himmelen.

Jesus lider og lider og gråter de bittereste tårene over sin ødelagte Kirke. Ja, den er i ruiner. Den har blitt en haug med steinrøyser og ingen kan identifisere seg med den lengre. Det må komme en Ny Kirke, som ligger i sannheten, som ikke tillater noen avvikelser og hvor munntlig kommunion er første prioritet, slik at Den salvede Sakramentet værdesettes og hvor forvandlingen skjer i et Hellig Offermåltid og ikke ved et knusebord. Det er et offer. Jesus Kristus som Guds Lam gir Seg Selv til Sin Fader for hele menneskeheten Han elsker. Og menneskeheten forkaster Ham, nå, på denne tiden, mest av alt. Mesteparten klerikere.

Kirken blir ødelagt mer og mer. Ingenting vil bli igjen av den, bare en liten sekt. Leiemenn står ved alteret. Leiemenn deler ut nattverd. Prestene vender ryggen mot Meg, ja, de tror ikke lengre på Min Trefoldighet. Bare dette ene hellige offermåltid i Tridentinske ritus etter Pius V inneholder sannheten i sin helhet. Og det er ikke hva prestene gjør. Prestene som åpent bekjenner sannheten blir utvist fra denne modernistiske kirken med ondskapsfulle skjellsord.

Budbringere som forkynner sannheten blir også utvist av Pius-brødrene med onde skjellsord og de verste skjellsordene og spott. Mange brorskap anerkjenner ikke budskapet fordi de sier det er ren fantasi fra disse budbringerne. De skal slutte å spre dette, og deres budspråk skal reves opp og brennes. En slik ondskap kommer også fra en prest som burde vite at Jeg har valgt og utvalgt mine budbringere. De lider de høyeste kvaler for meg, for Meg, Guds Sønn, og vil gjøre intet annet enn sende min sannhet ut i verden, slik at ikke så mange prester faller ned i den evige avgrunnen, som bringer de største skandaler mot mig, som ikke tror på Mig, som ikke elsker Meg, som ikke dyrker Meg, som bare har vanhelligende ord for meg. Når skal dette stoppe? Må Jeg gripe inn der, Jeg, Himlens Far, i Kirken grunnlagt av Min Sønn, som ble kjøpt med Hans Blod? Han gjorde alt for folk og ville fortsette å gjøre det slik at de skulle kjenne den rette veien og følge den.

Jeg elsker dem alle, men jeg får ingen motkjølighet, bare fra mine budbringere, som taler om sannheten Jeg åpenbarer for dem. Disse budbringerne lever sannheten og forkynner den, og er overbevist om den og er rede til å legge ned livet sitt og ta på seg deres konstant lidelse for å redde de mange prestene, for å grunnlegge Den Nye Kirken og Det Nye Presteskap i Jesus Kristus, i hjertet av Min lille budbringer som ikke vil gi opp, men vet at hennes lidelser blir uutholdelige. Hun ber alle om hjelp til å holde ut fordi hun gjør det ut av kjærlighet til meg, men hun går også gjennom store og vanskelige tider: Mørke, dypt mørke. Hun kan knapt bære det og ber, "Far, hvis dette er Din vilje, ta denne kalken fra meg, men ikke min vilje, men Din vilje skal gjøres." Hun gråter og beier og utstår og prøver å strebe etter å leve sannheten og utstå alt for himmelen, for den ene Trefoldige Allmektige, Almektige og Allviten Gud, Himlens Far, som bor midt iblant dem og leder og veileder henne. Og alle som går inn i denne verdensmisjonen elskes likt, men de spares ikke lidelse. Det betyr verdensutsendelse: Å ha medynk for at en Ny Kirke kan oppstå, som på ingen måte ligner denne modernistiske kirken, den tapte og ødelagte kirken, som bare er et haug ruiner og intet annet.

Litt kan jeg oppmuntre deg, mine elskede, men du vet at jeg elskar deg med hele mitt hjerte og at jeg takker deg for all den kjærlighet og trøst du gir meg, også gjennom deres mange bekjennelser, min elskede lille en. For du vil at Mitt blod skal fortsette å flyte for de andre som ikke tror på, ikke elskar eller priser Meg. Du ser deg selv som den største synderen, men jeg vil hjelpe deg i hver Hellig Bekjennelse. Dette er mitt løfte til deg. Selv om du ikke føler at det skjer noen forbedring, så er jeg likevel med deg.

Du har båret alle lidelsene for meg fordi du ikke vil gi opp, og streben etter hellighet har blitt en selvfølge for deg, liksom for din lille flokk som står ved siden av deg og fortsetter å støtte deg i alle situasjoner. Mange har allerede lovet å lettelse på ditt lidelse i hvilken situation som helst gjennom sin medlidendehet, gjennom sine offer og gjennom sitt spredning av sannheten. For dette er jeg takknemlig mot dem.

Jeg elskar dere alle og sender deg ut i denne verden med Min Guddommelige Kraft og med deres streben vilje. Jeg velsigner deg i Trefoldigheten, med alle engler og helgener, også med Padre Pio, som vil hjelpe deg særlig, og med den hellige Josef, spesielt med den kjære salige Moren, som venter på din søndag av soning neste tirsdag og lover at Hun vil hjelpe deg til å få prestene til å gjøre det, å ville angre seg og ikke fortsette i modernismen, de er beredte til å gi opp alt, nemlig også sin egen vilje, som overfører seg til meg, og som også er beredt til å gå den hardeste veien videre med deg, med min elskede lille flokk, i Navnet av Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd. Amen.