mandag 15. september 2008
Fest for Maria syv smerter.
Himmelens Fader og Guds Mor taler gjennom deres barn Anne etter den hellige tridentinske offermessen i huskapellet i Göttingen
I dag feirer vi festen for Marias syv smerter. Jeg fikk se den salige mor klædt helt i lys blått. Englene rundt henne hadde også lyseblå kjoler på og på hodet lyseblå kranser med hvite perler. De flytende fra utsiden inn i rommet opp til alteret og rundt tabernaklet. Himmelens Fader talte en stund og presenterte oss for sin himmelske mor, som skulle tale idag.
Himmelens Fader sier nå: Mine elskede og utvalgte barn, mine elskede barn av Maria, jeg taler i dag gjennom mitt ydmyke, villige og lydige barn Anne til denne festen for deres himmelske mor og også min himmelske mor. Det er hennes fest, og det er min ønske og plan at hun selv skal tale til dere, mine elskede barn og barn av Maria, i dag.
Vår Frue sier nå: Jeg, deres himmelske mor, taler til dere i dag, på denne festen hvor mitt hjerte blir gjennomstukt syv ganger. Min lille har sett de syv sverdene som var i mitt hjerte. Hun ble dypt og smertefullt berørt av dem.
Mine elskede barn av Maria, deres hjerner vil ikke bare bli berørt, men de skal også dele lidelsen av korset til min sønn Jesus Kristus. Jeg har gått foran dere i smerte som himmelske mor. Jeg lider den største smerten idag for mine prester-sønner som ikke vil adlyde min sønn, som spotte ham og spiker han på korset igjen. Jeg, som en mor, visste fra begynnelsen, når jeg sa Fiat, hvilken lidelse som skulle komme til meg. Jeg har opplevd min sønn i den største smerten av Korsveien. Men jeg har også opplevd meningsløsheten, denne spottingen av mennesker, som skjer idag på høyeste grad. All lidelse jeg hadde forutsett, jeg, som smertens mor. Vil ikke dere, mine barn av Maria, ville dele i denne smerte, kjærlighetssmerten?
Dere hjerner vil også lide i denne kirken, i denne ødelagte kirke. Den ligger i den største forfallet. Tror dere ikke at jeg, som himmelske mor, må lide særlig på denne festen idag som Mor av Kirken? Hvor mange prester har falt fra troen. Hvor mange prester feirer min fest lengre, ja, de forkaster meg og spotte mig. De kan ikke engang be min rosariekransen mer. De kan ikke engang ta den opp. De spotte min sønn. De dyrker ham ikke en gang i det hellige sakramentet lenger. Hvilken smerte må jeg lide igjen idag?
Min sønn sender meg igjen og igjen i den største smerte til denne jorden for å gjøre menneskene oppmerksom på det lidelsen de påfører ham. Underverk skjer på jorden, og gjennom meg skjer de største miraklene. Hvorfor avviser de da fortsatt min sønn? Jeg, som himmelsk mor, kan dukke opp mange steder. Dette er de største underverkene. Jeg gråter tårer og blodstørrende tårer, men til tross for alt blir jeg avvist. De spøker med dette mirakel og de største miraklene. Hvor smertefullt mitt hjerte er over dette, fordi gjennom disse miraklene skulle mange bli frelst, særlig mange prester. Dere bør bli oppmerksom på at jeg får vise meg i disse statuene til menneskeheten at jeg, som mor av kirken, lider for kirkens nåtid.
Hvor mye jeg lider denne smerte på pilegrimsstedene Heroldsbach og Wigratzbad, som Rosekongen i Heroldsbach og som Mor og Seierdronning i Wigratzbad. Hvor mye de avviste meg der og spøkte med meg, fordi også jeg er involvert i budbringere som sønnen sender dere, jeg, som mor av kirken. Jeg beskytter disse budbringerne og elsker dem fordi de forkynner ordene og sannhetene til min sønn og fordi de endog ofrer seg selv for menneskeheten for å frelse dem. Disse budbringere bringer de største offer fordi de er valgt av min sønn for å forkynne hans sannheter for å frelse kirken. Den ligger i de verste fødselssmerter. Dette er hvorfor min sønn vil grunnlegge den nye kirke, som han allerede har grunnlagt i noen huskirker, men de spøker med dere, de vanhelliger dere, de avvister dere, de fiender dere, fordi i deg blir Kristus født på nytt. De avviste ham også idag i deg.
På alle steder hvor mine budbringere dukker opp, må de gå. Som jeg en gang måtte flykte fra Betlehem med min sønn om natten, så må dere også flykte på stedene der denne hellige offerfesten til min sønn feires. Jeg sier bestemt: Denne hellige ofrmåltid, ikke måltidsfellesskapet. Det er spøk med min sønn. Dette kan bare forstås i protestantismen og den økumeni som fulgte. Det er ikke kirken til min sønn. Det er ikke den eneste, hellige, katolske og apostoliske kirke. Det er ingenting igjen å se av denne katolsk kirke. Alt er protestantisk. Ingenting er hellig.
Er det derfor at min sønn ikke måtte gå ut av disse kirkene? Var dette ikke nødvendig, siden den hellige ofring av messe ikke feires, siden mine prester ikke lenger vil dele ut min sønn og tillate knelende munntakkommunion? Hvor mye spøk er det i. Leiemenn deler ut kroppen, kroppen til min sønn. Hva innebærer dette for min sønn? Han kunne ikke tåle det. Den himmelske faren måtte sørge for at Jesus Kristus måtte flytte seg bort fra disse alterne. Denne lidelse ble for mye for meg og den himmelske faren.
Angre deg, offer og be for disse prestene, særlig for de prester i Kurien og for overhodepastorene som har ført til dette lidelse gjennom Vatikanet II. Biskopene har tillatt det. De har endret alt. De har gitt seg selv til frimureriet og følger disse frimurere og adlyder deres lover. Har de noensinne tenkt på Min sønn Jesus Kristus, Faderens enbårne Søn i Trefoldigheten? Nei, mer og mer blir Han spottet og vanhelliget. Frimurerne har rykket inn, og gjennom sataniske makter blir de virksomme. Hvor mye ondt skjer over hele verden gjennom disse frimurere. Hvor mye mitt hjerte, morens hjerte, blir gjennomboret på nytt. Satanen har flyttet seg inn i disse allerede 'protestantiske' kirkene, hvor måltidssamvær holdes. Tror du at Min sønn kan være tilstede i disse tabernaklene?
Følg stegene til den himmelske Faderen, dere, Mine barn av Maria. Tenk på hva som skjer. Vil dere også lytte til Satan eller vil dere lytte til Meg, den himmelske moren, som leder deg til Min sønn, og i sluttet til den himmelske Faren? Vil dere øve Mine dyder for å komme dit, inn i evig herlighet? Vil dere fortsette å falle ned i den dybe avgrunn. Den er evig. Dere vil aldri få lov til å se Guds herlighet, Ham ansikt til ansikt, fordi dere blir dømt og kastet ned i evig fordamelse.
Jeg, som Moren til Kirken, kaller deg igjen og igjen: "Vend om! Jeg er Moren til Kirken og jeg vil lede deg tilbake til Min sønn, til den himmelske Faren. Han ønsker at dere fullbyrder Hans plan og ikke deres egen plan og frimurerenes plan. Det er fortsatt en liten tid igjen, så kommer tiden for den himmelske Faderen, for Han vil ta det store hendelsen alvorlig. Og jeg, som Sorgens Mor, skal be om dette hendelse med Min sønn, som også må oppleve de største kvalene ved alteret fra himmel. Hva som skjer der kan ikke være i Hans mening.
Troende går vill og våkner ikke opp. De er i dødens sove og vil heller ikke bli vekket av meg, den himmelske moren. Nei, de forakter Meg, fordi det ligger i protestantismen at jeg ikke er Guds Mor, men fortsatt Maria, dvs. jeg har ikke født Guds Søn. Føler dere ikke, Mine barn, hva dette betyr? En avviser Gud, Jesus Kristus i Trefoldigheten. Han ble aldri født gjennom Meg som mor, nei, jeg er fortsatt den Maria de dyrker, men aldri som Gudsbærer og som deres mor og Moren til Kirken.
Jeg kaller på deg, vend om og våkne opp, for tiden er nær, som den himmelske Fader bestemmer. Bare Han alene vil vise denne tiden. Jeg elsker dere, Mine barn, og i dag trykker jeg dere mot mitt hjerte fordi jeg lider med dere selv om dere deltar i korsets lidelser, i smertene. Den himmelske Fader i Trefoldigheten ønsker nå å velsigne deg, og jeg, som den himmelske Mor, får lov til å gjøre dette i dag på en meget spesiell måte med den guddommelige makt, sammen med alle engler og helgener, hele himmelen, i Navnet til Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd. Amen. Vær velsignet og velg som Mine barn av Maria for å gå denne veien. Amen.