I morgenen klokka fem, mens jeg sa mine bøner, visste plutselig vår Herre Jesus meg en visjon av Seg selv. I denne visjonen såg jeg vår Herre kledd i et hvitt skjort og gå svært fort. Det virket som om Han gikk på jorden, gnidde Håndene Sine sammen i dyp bekymring.
Vår Herre så ut til å gå ned trappene, og mens Han kom nede, nede, nede, dukket en dal opp på venstre side av Ham. Et svært sterkt lys lyste i dalen.
Vår Herre pekte mot en by i dalen, og jeg gjenkjente umiddelbart Jerusalem. Deretter pekte Herren på meg uten å si noe.
Jeg forsto at jeg må be for denne hellige byen.