søndag 30. juni 2019

Adorationskapellet

Kjære Jesus tilstede i den aller helligste sakramentet på alteret, jeg priser og dyrker Deg. Jeg elsker deg, Herre. Jeg er takknemlig for muligheten å være sammen med Deg i denne deilige lille kapellet. Takk for Din tilstedeværelse i alle tabernakler over hele verden, Herre. Takk for den hellige messe og kommunionen i dag og for den vakre presten som besøkte vårt menighet.

Herre, takk for den underbare dagen med min familie i går og med min venn. Vær snill (navn utelatt) som er så syk. Helbrede henne om det er Din vilje, Jesus. Gi henne din fred, Herre.

“Mitt barn, mitt barn, bekymr deg ikke for hva som kan komme i morgen eller hva som skal skje i fremtiden. Har jeg ikke alltid forsørget deg?”

Ja, Herre. Du har alltid forsørget meg.

“Dette vil ikke endres, mitt barn. Du må aldri frykte fremtiden eller ha noen bekymringer om den. Jeg vet at du av og til er trist, men fokusér ikke på hva som kan gå tapt. Fokus kun på det som må gjøres for å redde sjelene og for å ta vare på deres behov med stor kjærlighet. Jeg har lært deg godt hvordan man skal gjøre dette, mitt lite lam. Jeg ga deg den innfødte evnen til å svare under press og i nødssituasjoner med ro og selv med et lett hjerte når andre er redd. Du ble gitt talenter for å muntere opp og oppmuntre folk også på de mest mørke dagene. Du så dette da du var ved siden av en pasient som hadde respiratorisk eller hjertestop.”

Ja, Herre. Jeg husker det og det får meg fortsatt til å reflektere over hvordan det virket så merkelig ut for meg senere. Under nødssituasjonen syntes jeg som om jeg fikk større klarsyn av Din nåde, og jeg kunne se hva som måtte gjøres neste. Jeg visste ikke hele kliniske bildet, men kjente minst hva jeg skulle gjøre neste for å stabilisere pasienten. Noen ganger betydde det bare å starte CPR eller kalle en kode, men andre ganger kunne jeg ta mindre drastiske tiltak for å gi dem lettelse. Det var kun av Din nåde, jeg innser Herre.

“Ja, mitt barn. Moren din hadde også denne gave. Hun var veldig rolig under akutte tilfeller og kunne håndtere svært stressende situasjoner med et klart hoved og en følelse av selvtillit.”

Ja, Herre. Jeg husker hvordan hun var da en tornado passerte over vårt hus. Det lød som om en tog kom mot oss og både moren min og faren mine handlet raskt men veldig rolig.

“Mitt barn, dette er sant og som et resultat selv om du og dine søsken var nervøse, hadde dere tillit til at foreldrene deres visste hva de måtte gjøre for å holde deg trygg. De ba også barna sine om å be og dere gjorde det alle sammen. De ga deg noe hellig å gjøre, og å fokusere på dette kalte også ned beskyttelse over familien.”

Det fikk oss også til å innse alvorligheten i situasjonen, Herre.

“Ja, og det er bra, fordi da lytter du virkelig til dem og følger deres veiledning, og du beier også. Det er en viktig lærested her, min barn. Reflekter over dette og anvend det på fremtidige situasjoner. Du har allerede lært dette gjennom eksempel og anvender det på andre problemer. Jeg vil at du skal forstå denne scenarien bedre og analysere den slik at du får tillit til fremtidige situasjoner. Når du leder og veileder andre under ekstrem stress og faresituasjoner, så gir din tillit og villighet til å handle andre tro på deg som ikke klarer å tenke like klart. Å gi dem en oppgave eller ansvar bidrar til å nå målet gjennom samarbeid og lar andre fokusere på å ta positive skritt i stedet for å reagere ut av frykt, hvilket bare gjør tingene verre og i noen tilfeller kan true livet til andre.”

Du forteller meg dette for en grunn, Herre. Det ser ut som om forberedelsen fortsetter mens fokus har vært på å kalle sjeler til Ditt hjerte gjennom anger og konversjon i lang tid. Jeg forstår at oppfordringen fra Din Hellige Ånd er en slags advarsel. Er det riktig, Herre?

“Min lille, har jeg ikke informert deg og mange av mine budbringere om hendelsene som skal komme? Jeg har gjort det over et tidsrom på tiår og år, men mange blir lettsindige fordi disse endringene ikke skjer innen deres tidstabell. Guds veier er ikke dine veier, mitt folk, og likevel når en advarsel jeg har gitt ikke oppfyller seg innen måneden, trutter mange sjeler av å tro på meg. Vær takknemlig når hendelser blir dempet gjennom bønn og faste. Lov Guden når freden fortsetter. Likevel sier jeg deg, bli ikke lettsindig for det er stor åndelig mørke i verden og den onde søker sjelenes undergang. Dette er ingen eventyr eller myte, mine barn, men virkelighet. Så mange av mine barn har mistet kontakt med virkeligheten fordi de har isolert seg fra verden. De har skapt sin egen kultur av arbeid og underholdning og glemt min befaling om å elske din næste som deg selv. Mange av mine barn er ikke ulik Phariséerne i min jordiske tid, som spørte: ‘Hvem er min næreste?’ De ville ikke tjene med kjærlighet og barmhjertighet dem de hadde marginalisert, Samaritanere, hedninger eller noen som ble ansett for å være ‘mindre’ enn deres sosiale status. Vær ikke som Phariséerne, mine barn. Vær som min mor, mine apostler, mine disipler som lærte ydmykhet, medlidenhet, kjærlighet og barmhjertighet fra Ydmykhetsfyrsten, Barmhjertighetenes Skaper, Frelseren, Forløseren og Herren. Vær som meg. Jeg la hendene på spedalske, foreldreløse, enker, syke og døende. Disse var alle de mindre heldige i det jødiske samfunnet. Jeg tjenestegjorde dem som var syke av hjertet, sinnsro og ånd og bragte kjærlighet, verdighet, tilgivelse og barmhjertighet istedenfor. Dette er hva jeg kaller deg til å gjøre. Du kan ikke gjøre dette ved å isolere dere fra verden. Lev Evangeliet, mine barn. Ta meg med til en døende verden. Jeg vil lede deg. Min mor vil veilede deg. Hun, den Ubesmittede, ble ikke alltid hjemme i Nazareth, men hun fulgte også meg på mange av mine reiser til andre byer og landsbyer. Hun og mange kvinnelige disipler kom med mine apostler og meg mens vi preket, helbredet og lærte. Du må gå ut, mine barn, til dem som er i nød. Se deg om. Du vil se din næreste overalt. Vær fred, kjærlighet, glede og barmhjertighet for alle du møter. Spør meg hva det er jeg ønsker at dere skal gjøre og si. Jeg vil veilede, mine barn. La oss være svært opptatt av Faderens arbeid, å bygge Guds rike. Søk etter sjeler i nød. Vær oppmerksom. Når tragedie rammer, åpne dine hjerter og hjem for dem som er i nød. Del det du har ut av kjærlighet, liten på meg, din Jesus til å forsyne alle dine behov. Du vil vitne store under fra Guden gjennom din tillit og tro. Frykt ikke, men liten på. Alt som trengs er kjærlighet og tillit. Alt kommer til rette. La oss begynne med noen elskende handling du kan ta, mine barn. Vær kjærlighet. Alt kommer til rette. Bønn, spesielt denne uken og de kommende ukene for fred i verden og å leve hellige liv. Søk etter forsoning i dine familier og besøk Sakramentene ofte.”

“Gå med fred, mine lille barn. Jeg velsigner deg i Faderens navn, i mitt navn og i Den Hellige Ånds navn. Øk familiebønnen og være av ett hjerte og en sjel. Vær forent i troen din og Guds kjærlighet.”

Ja, Herre. Takk, Jesus. Amen.

«Jeg er med deg, Min (navn utelatt) og Min (navn utelatt). Jeg er med dine hellige venner og familie. Vær i fred.»

Takk, Jesus. Jeg elsker Deg.

«Og jeg elsker deg.»