Budskap til Anne i Mellatz/Goettingen, Tyskland

 

søndag 20. september 2009

Den himmelske Faren taler i sin allmektighet etter den hellige tridentinske offermessen i huskapellet i Göttingen gjennom sitt instrument og datter Anne.

 

I navnet til Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd Amen. Igjen samlet flokker av engler kledd i hvitt og gull seg rundt tabernaklet, korset og Marias alter. Guds mor var badet i gullfarget lys. Din kappe var dekket med glitrende gull, og diamantene skinnede i din krone. Mange stråler utstrålte fra ditt hjerte i gull og sølv.

Den himmelske Faren sier nå: Mine elskede barn, mine valgte, mine elskede prestsønner, jeg, den himmelske Far, taler nå på dette øyeblikket gjennom mitt villige, lydige og ydmyke instrument og datter Anne.

Mine elskede barn, min elskede små flokk, mine elskede prestsønner, jeg, den himmelske Far, har gjort det kjent for dere i dag at dere ikke skal sette dere selv på førsteplass, ikke ta førsteplassen, men siste. Bare om dere tar denne siste plass i ydmykhet, så er dere frelst og kan gå hele veien opp til fjellet Golgata i tungtvekt, i sykdom, i vanskeligheter. Om dere ikke følger alt, vil dere ikke ha full beskyttelse.

Mange troende sier: Jeg gjør alt. Jeg ber så mye. Jeg går til den hellige messe så ofte - selvfølgelig mener de måltidssamfunnet. Jeg lytter alt og begår ikke alvorlig synd, derfor trenger jeg ikke å bekjenne meg, for jeg dreper ingen og stjeler ikke, og med det leverer jeg et liv som er tilfredsstillende for Gud. Nei, mine elskede troende, dette er ikke nok for å få oppleve den evige bryllupsfesten en gang og kunne ta førsteplass ved denne bryllupstavlen i himmelriket. Når jeg så hever dere op, da sier jeg til dere: Ta denne førsteplassen, for du har fortjent det på jorden. Du har bevist meg at du var ydmyk og tok min vei, veien til Golgata, i kjærlighet og ydmykhet.

Mine elskede prestsønner, bli et eksempel for dine menigheter, så kan dere ta den rette veien - sannhetsveien.

Min elskede prestesønn, i dag har du feiret Den Hellige Trentinske Offerfest med full respekt. Jeg ber deg å se nøyaktig på dine klær. Jeg ønsker at du bærer alt i Ehrfrucht. Kassocken er min preste-drakt. Jeg ønsker at du skal ha den vakreste drakten denne dagen og de vakreste bukser. Også dressen burde være den beste. Ja, det er viktig, min elskede prestesønn, at du viser meg: "Det er Herrens dag. Det er søndag." En søndag er noe spesielt, hvor røkelse også kreves og mantelen for velsignelsen å gi sakramentalt velsignelse med det. Det er den egentlige dagen til Herren, søndagen. Den må skille seg ut fra offermåltidet på arbeidsdagen. Og dere, mine barn, ta på søndagsdrakt. Dere beviser meg ved å ønske å feire denne dagen, søndag, særlig. Din kjære himmelens far ser alt. Alt er i min vilje. Dette finnes ikke i dine ønsker.

Min elskede prestesønn, for fem år siden, før du mottok mine budskap fra himmelen, gikk du da ikke også den generelle veien? Både du bar Oratorian-kragen som alle andre? Har du ikke vist meg endog et lite kors på din jakke - ingenting mer? Du ville fortsatt ikke være lengre i dag hvis du ikke hadde mottatt disse budskapene. Du ville fortsett feire denne måltidssamfunnet med de andre prestene i dag. Du ville fortsatt stå ved folkets alter i dag og tjene folket, ikke meg - din høyeste Herre og Frelser Jesus Kristus i Trefoldigheten. Enda i dag vil du fortsett ikke lyde Himmlens Far, fordi trinn for trinn har jeg forberedt deg til å kunne gå denne veien. Jeg tok ikke alt fra deg på en gang. Jeg har forberedt deg. Fra toppen til bunnen har jeg kledd deg - jeg, den himmelske far.

Jeg har vist deg hvordan du skal feire Den Hellige Offerfest av Messen Med et tabernakel, korset på det og de dyrkende engler, med kanonbord, med tre lysstaker til høyre og venstre hver med spesielt vakre lysestaker til ære for den salvede Sakramentet, en burse med korporalet, kalkvelum, kalkduk og pallaen og missalvelum, alt i liturgisk farge med antipendium og tilsvarende spiss rundt alteret. Det hører ingen blomster på dette alter som det er vanlig for knusingsbordene i dag.

Selv du, min kjære prestesønn, skulle svømme i den store strømmen i dag. Takk Himmelfaderen hver dag på denne hellige offerfest for at du ikke lenger utfører det, fordi du gjennom mine budskap har innsett hva Guds kjærlighet innebærer og hvordan Hans hellige offerfest, Jesu Kristi offerfest, feires med all respekt etter den treeniges ønske. Skulle du ha pådigget deg i dag min vestment som jeg ønsker - min romerske liturgiske prestekjede? Nei, du feiret måltidssamvær i en jakkesakse. Var det riktig? Hadde du et lavabo klut og en lavabokar? Vasket du dine hender? Nei, du har glemt alt dette i din katakombe. Dette var ikke etter mine ønsker.

Men nå kan du glede deg. Du har mottatt alle de hellige tingene som utmerker min høyeste respekt, fordi jeg valgte deg. Du, min prestesønn, skal være et eksempel for de andre. Du er ikke lenger i modernismen. Alt dette bør glemmes av deg. Du skulle bare se fremover, ikke bakover. Hva du gjorde før var alt modernisme - ingenting annet. Og du ville gjøre det samme i dag. Vær takknemlig!

De andre prestene som kan og vil følge deg skal lese av deg hva en hellig tridentinsk offermesse betyr. De bør overføres til det overnaturlige gjennom dine prekener, når du en dag holder dem i kirkene. For slik jeg ønsker det, så skjer det også. Du vil aldri bli her som låst inne. Her gjøres bare øvelsen. En dag skal du feire den hellige offerfest i min kirke etter tridentinsk ritus. Tror dere, mine barn, at dere alltid blir adskilt?

I disse kirkene har ondskapet kommet i dag. Ja, min sønn kan ikke lenger være tilstede i tabernaklet. Tro det, kjære prester! Hvordan skal du feire min hellige offerfest for folket? Hvem tjener dere da? - Folket. Dere adlyder erkebiskopene dine, men spørrer dere ikke om dette er sannheten? Er Vatikan II i virkeligheten? Har dere ikke tatt denne retten til dere selv? Er kirkelig lov egentlig guddommelig lov eller er det menneskeskapt lov som dere kan endre etter eget ønske? Kan min sønn Jesus Kristus i treenigheten fortsatt være tilstede i deres kirker som ligger i protestantismen? Kan han gi seg selv til meg på disse alterne? Nei, dette er ikke mulig ved disse knusebordene som ligner på protestantisme.

Du, mine elskede troende, som jeg også vil tale til i dag, hvorfor følger dere disse prestene? Dere blir også en gang spurt om dere leter etter sannheten eller om dere bare fulgte disse prestene uten å spurte deg selv: "Er dette fortsatt santhet? Ligger den øverste hyrden fremdeles i sannhet når han feirer det modernistiske måltidet? Kan han da proklamere ex cathedra i sannhet? Nei, mine barn. Det er ikke mulig at han en gang proklamerer min hellige offerfest slik at alle kan feire den og samtidig dyrker modernismen selv? Hvorfor, mine barn, sier dere: "Den hellige far gjør det også, så må jeg gjøre det også." Er dere skilt fra sannheten eller spørrer ikke dere om hva dere, den enkelte mann som jeg har skapt, skal gjøre? Jeg vil opplyse dere i dag slik at dere kan få kunnskapen. Hvis dere fortsetter å delta i disse modernistiske måltidene, kan sannheten ikke være hos dere.

Hva slags klær bærer prestene i dag? Fikk de en gang også disse kledene på seg ved sin vielsning? Nei, de fikk bryllupskjørtet på seg. Disse presteplagg som fortsatt burde være i bruk i dag finnes ikke lenger. Derfor må jeg veilede min prestesønn her nøyaktig og gi den mest presise informasjonen slik at dere kan lese fra ham.

Min smågruppe er ingenting. Hun kan gjøre intet av seg selv. Jeg, Faderen i Treenigheten, har opplyst dem nøyaktig om min sannhet, og de adlyder min sannhet.

Du, mine prester, sier: "Dette lille barn ligger i usanthet" uten å sjekke om hun virkelig ligger i usanthet. "Nei, dette er fra ondskapen," sier dere. "Du må ikke tro på dette. Du må rive opp disse meldingene." Skulle min liten en, etter hennes ønske, proklamere meldingene og samtidig adlyde den onde? Skulle hun proklamere at dere skal dyrke skriftemål igjen, at dere skal suspendere det salvede sakramentet igjen og knel for det salvede sakramentet? Den hellige offermåltid som hun proklamerer, de syv sakramente som hun bringer tilbake til dere, rosariet, prestene i presteplagg, er alt dette fra ondskapen? Fra begynnelsen har jeg kunngjort dette for min liten en slik at det skal spredes ut i verden. Men dere, mine prester, har ikke gjenkjent det fremdeles og har ikke adlydt det. Mer og mer dypere lar dere seg veilede av ondskapen. Bare se på sentrumet, til meg, den treenige Gud, til min sønn i tabernaklet som kunne være til stede i dag hvis dere tillot denne hellige offermåltid! Nei, dere forbuder det! Og dere, mine øverste hyrder, befaler prestene ikke å feire denne hellige offermåltid! Kan dette være rett? Kan dette ligge i sannheten? Og dere, mine sønner av prester, følger disse øverste hyrdene. Dere adlyder dem og krever at deres troende skal følge dere, dere som ikke proklamerer sannheten og lever den heller ikke. De kan ikke følge dere.

Denne kirken kan ikke lenger være Min Kirke, Min katolske Kirke. Den har blitt en av mange og aldri den ene, hellige, katolsk og apostoliske Kirke som dere lærer, Mine overordnede, kardinaler og prester samt også Min Hellige Fader. Blir igjen et forbilde. Særlig i dette året som Min øverste Hyrde har utropt til Preståret. Om dere ikke går til min ofringssakrament, vil dere aldri kunne forkynne min sannhet. Dere vil fortsette å svømme med strømmen og synke ned i den evige avgrunnen, - dypere og dypere, dypere og dypere. Og jeg gråter for deres sjeler, - som jeg har gjort lenge gjennom min budbringer Anne.

Hvor mange meldinger er sendt til dere, Mine elskede biskoper? Har dere noen gang lest dem? Kastet dere bare dem i søplappen? "Dette er ikke vår sak," sa dere. "Vi trenger ikke å adlyde dem; de er falske profeter, false seere, selvutnevnte seere. Har dere sjekket meldingene? Har dere noen gang snakket med disse budbringerne? Har dere overbevist dere om at de virkelig er selvproklamerte seere? Nei, dere ville beholde makten sin, og dere vil fortsatt beholde den også i dag etter disse opplysende meldingene.

Dere sier alltid: "Vi har Bibelen; alt står skrevet der. Er det i Bibelen om du ikke bærer prestekjolen? Kan dere da bare orientere seg etter Bibelen? Står det i Bibelen hva dere skal gjøre i dag, at dere skal feire Min hellige ofringssakrament ved folkets alter? Dere har begått så mange alvorlige sakrilegier. Og disse sakrilegiene står ikke skrevet i Bibelen: at dere lever i verden, at dere forfølger disse nydelsene, at dere snakker om mammon, - ja, selv homoseksualitet. Det er gått så langt at dere også inviterer disse menneskene inn i min kirke. Alt kan være i Min Kirke. Alle kan komme til Mitt måltid. Alle kan motta Min Søn, uansett om han ligger i synd eller ikke, - det forblir likt.

Hvor alvorlig dere har syndet. Vend tilbake! Din himmelske Fader i Trefoldigheten kaller deg igjen idag til å spørre dere selv: "Hva har jeg gjort galt etter at jeg mottok min prestevielse? Følger jeg samme ting i dag? Tjener jeg den treenige Gud i dag? Plasserer jeg ham i mitt sentrum i dag? Er jeg fortsatt idag prestemodellen, den hellige prest for min menighet? Spør dere dette hver en av dere individuelt, og dere vil innse at det ikke er igjen noe av hva dere engang lovet ved din velsignelse. Min Søn Jesus Kristus ønsker å lære deg alt og viser deg alt i Mine meldinger. Hvorfor tar dere dem ikke?

Du min preste sønn, se ikke tilbake. I mange år har du dyrket modernisme. Idag er alt annet med deg. Se med takknemlighet og glede på denne hellige offerfesten etter viljen til den treenighetsguddommen, i all respekt for alle hellige ting opp til røkelse, med sakramental velsignelse, med rosenkransen; alt dette ønsker Jeg. Dette finnes ikke i modernismen.

Og så ønsker Jeg at alle Mine prester tar deg som et eksempel. Bli i ydmykhet. Du blir ikke stolt når du bærer din prestekjole. Hvis du kler deg på med din beste kjole, Min kjole som en prest, kan du aldri bli stolt, men vis det ydmykt i byen. Under dine ganger blir folk oppmerksomme på hva det betyr å møte en prest. Ser de ikke på deg med beundring? Ser de på deg som en person eller som en prest? Nei, de ser på din kjole, for med denne kjolen klær Jeg alle Mine prester.

Den ytre framtoningen av Mine prester stråler sjelen ut. Og de skal bære dette inn i verden; da er det igjen respektfulle, kjærlige og åndelige prester som ligger i mystikk, som lever mystikk. Jeg ønsker at alle dere har dette. Slik velsigner Jeg, den himmelske Faderen, eder alle med Min himmelske Mor, alle engler og helgener, i Navnet til Faderen og av Sønnens og Den Hellige Ånds navn. Amen. Bli i sannhet, i trofasthet og lev kjærlighet! Amen.

Kilder:

➥ anne-botschaften.de

➥ AnneBotschaften.JimdoSite.com

Teksten på dette nettstedet er oversatt automatisk. Beklager eventuelle feil og se den engelske oversettelsen.